Håkon Sigurdsson (Håkon Ladejarl, Hákon jarl inn ríki) (født ca. år 935 død 995) var Norges enehersker ca. år 970 – 995.
I 962 hadde Harald Gråfell og hans brødre myrdet Håkons far Sigurd Ladejarl. Dette førte til at forholdet mellom trønderne og Eiriksønnene forverret seg betraktelig. Håkon tok så opp kampen mot kong Harald. Maktbalansen var jevn og de kjempet i flere år uten at noen av partene vant noen avgjørende slag. Håkon ble noen ganger tvunget til å forlate landet, men hver gang kom han tilbake, og forhindret at Harald fikk noen stødig fotfeste i Trøndelag.
Harald la så under seg Viken og dette førte til at danekongen Harald Blåtann begynte å bekymre seg for at Harald Gråfell fikk for mye makt. Håkon søkte til Harald Blåtann med en idé om å slutte alianse mot Eiriksønnen, Harald Blåtann gikk med på idéen og de lurte Harald Gråfell til Danmark for å få ham snikmyrdet.
Håkon Jarl fikk så makten i Norge av danskekongen, selv om Håkon var hedning (ikke kristnet), og trodde på den gamle gudetroen. Han ga til og med den gamle troen ny giv i Norge, og blir i hyllingskvadet Vellekla (Einar Skålaglam) hyllet som den store fornyeren av den gamle religionen.
Omkring 973-974 dro han til Danmark for å hjelpe Harald Blåtann med å forsvare Danmark mot den tyske keiseren Otto II. De tapte slaget, og Harald Blåtann forpliktet seg etter dette å kristne Norge. Håkon Jarl ble tvunget til å la seg døpe, men frasa seg senere både kristendommen og danskekongens styre i Norge. Etter dette betalte Håkon ingen skatter til Danmark, og ytet heller ingen hjelp til dem.
Harald Blåtann sendte en straffeekspedisjon til Viken, og begynte å la folk døpe der. Han la også Viken under seg da. På 980-tallet sendte Harald en styrke til Norge for å knekke jarlen, sammen med Jomsvikingene. De fikk imidlertid en kraftig haglskur imot seg, dette bidro til at det danske raidet mislyktes, og Håkon Jarl seiret. Danskene ga dermed opp å herske over Norge for en stund.
Håkon blir etter hvert sterkt mislikt hos stormennene i Trøndelag, slik at når Olav Trygvasson kommer til Trøndelag med en hær i 995 støtter bøndene opp rundt Olav. Dette fører til at Håkon må flykte og gjemmer seg under en grisebinge på gården Rimol i Melhus, da Olav Tryggvason kommer dit, i februar 995. Der blir han drept av sin gode venn og trell, Tormod Kark.